Fra venstre: Vidar Norheim, James Walsh, Tim Bruzon og Carl Brown. (Foto: Vilhelm K. Vardøy)
“What the fuck? I’ve never heard of any of them!” svarer vokalist Tim på tiltale når vi sammenligner musikken hans med en rekke andre band, både live og på plate. Han forteller at han hører på minst mulig annen musikk for å unngå å være inspirert av andre når han skaper sin egen musikk. “Vi prøver være vår egen inspirator” fortsetter Tim.
Tim forteller videre at de brukte halvannet år i et relativt lite rom med debutplaten, og innrømmer tilslutt at bandet The Notwist har vært en sterk inspirasjonskilde.
- Vi har prøvd å få en pop-følelse over albumet, samtidig som vi har kjørt en mørk tone med et sterkt ønske om variasjon på alle sangene i hele albumet. For eksempel har noen sanger lite til ingen gitar, og på andre sanger har vi gitar som dominerende instrument..
“Where did you find the Norwegian guy?” spør vi om Vidar som spiller trommer i Wave Machines.
- On a bar, svarer Tim uten å tenke seg om. Han forteller at trommemannen Vidar har en naturlig og enkel stil, som passer Wave Machines perfekt. Han fortsetter med at det er Vidar som har ordnet så bandet er booket til Storåsfestivalen og Insomniafestivalen i Oktober. “We just went over to him at the bar and asked, and everything worked out.”
Flere ganger under intervjuet stopper Tim opp og ser paralysert ut mot festivalområdet, hvor han tilslutt peker og sier “look at that fucking moose over there, crazy!“. Han forteller at Storås har veldig skjønne omgivelser, og at han elsker festivalen allerede selv om han bare har vært der noen få timer. Det er opplevelser som Storås som gjør at det er verdt å spille i band.
“Make me sound intelligent and interesting” avslutter Tim før han løper avgårde for å hente en ny øl til fotballkampen han selv skal spille i. Men tross alt, etter å ha hørt på plata og sett bandet live konkluderer vi med at han klarer fint jobben med å fremstå slik på egenhånd.
